Radonova deltok nylig på GARRM 2021 i Praha, den 15. internasjonale workshopen om geologiske aspekter ved kartlegging av radonrisiko (Workshop on the Geological Aspects of Radon Risk Mapping). Konferansen var den første i sitt slag siden pandemien startet. Fra Radonova deltok Thomas Chauvin, Patrik Nôteberg, José-Luis Gutierrez Villanueva og Zuzanna Podgorska.
Konferansen hadde to tydelige fokusområder – kartlegging av radonrisiko og tiltaksplaner for radon samt radon i en geologisk kontekst. Det første omfattet workshops om nasjonale strategier, tiltaksplaner for radon, tilnærmingsmåter til radonrisiko, kartlegging av radonrisiko i ulikt omfang inklusive geogenisk kartlegging og detaljerte målinger, avgrensning av radonutsatte/prioriterte områder og forskningsaktiviteter og -resultater.
I forbindelse med radon i en geologisk kontekst ble det fokusert på målemetoder og klassifisering av radonrisiko, passiv og aktiv prøvetaking av jordgass, permeabilitet som den andre avgjørende parameteren for vurdering av radonpotensial, forståelse av mekanismene for transport av radon i jorden og fra jorden og inn i bygninger, forskningsaktiviteter og resultater, multiparametermodeller, forutsigelse av jordskjelv, radon som et naturlig sporstoff, radon i karstområder og i bergverksområder.
Betydningen av forskning og samarbeid
Praha-konferansen var det første bransjetreffet på 18 måneder og var derfor ekstra viktig for radonmiljøet. Deltakerne kunne glede seg over at til tross for pandemien har det vært utført en rekke studier som åpner opp for dyptpløyende diskusjoner og informasjonsutveksling.
Radonova går aktivt inn i forskningen. Tanken er at utveksling av studier og erfaringer skaper miljøer som fremmer samarbeid og derfor er mer effektive når det gjelder å redusere den negative påvirkningen radon har på menneskers helse. I tillegg deltar Radonova i komparative tester, siden disse danner en plattform for evaluering av nye metoder og verktøy til radonmåling. I den forbindelse kan Spania og Frankrike nevnes som aktuelle eksempler.
José-Luis Gutierrez Villanueva, en av Radonovas radoneksperter, forteller: «Deltakelsen på konferansen ga oss mulighet til å informere bransjen om løsningene våre, som brukes i vellykkede prosjekter i radonforskningen for å sikre nøyaktige målinger – spesielt var det stor interesse for løsningene våre innen måling av radon i jord, Ecotrak og MARKUS.»
I Praha kunne Radonova presentere Radtrak³ for første gang. Denne nye passive løsningen fikk mye oppmerksomhet. Radtrak³ kan brukes til langtidsmåling over 2–6 måneder og til overvåkning ved bruk av radondosimetri på arbeidsplassen. Den usedvanlig store rekkevidden for denne detektoren gjør det mulig å måle radonnivåer helt ned til 15 Bq/m3 og helt opp til 25 000 Bq/m3 i løpet av en 3-månedersperiode.
GARRM-workshopen ble avsluttet med to rundebordsdiskusjoner, der den ene handlet om atlaset over naturlig stråling i Europa og det andre om maskinlæring. Den første diskusjonen tok for seg hvilket utbytte forskere har hatt av det publiserte dokumentet. Materiale kan lastes ned fra nettstedet til Joint Research Centre (JRC). Atlaset ble publisert i 2020 og var et resultat av arbeid fra forskere over hele Europa gjennom 15 år.
Det kan trekkes mange konklusjoner fra dette fantastiske prosjektet, og mest diskutert ble andreutgaven av atlaset. Deltakerne snakket om mulige temaer, fremdriftsplan og kanskje det aller viktigste: hvem som skal ha ansvar for hva. Det er noe som vil bli diskutert i det europeiske radonmiljøet i årene som kommer.
Maskinlæring er en teknologi som får stadig mer oppmerksomhet, og radon er et godt eksempel på et område der dette kan være nyttig. Eric Petermann fra de tyske strålevernmyndighetene (BfS) ledet diskusjonen. Interessant nok påpekte deltakerne at maskinlæring ikke kan erstatte individuelle målinger. Imidlertid er denne teknologien godt egnet for politiske beslutningstakere som skal bestemme hvor innsatsen bør settes inn for å beskytte folk mot farene ved radoneksponering.
