Helseeffektene ved eksponering for radongass er godt dokumenterte og kan i verste fall være livstruende. Faktum er at radongass i dag er den nest vanligste årsaken til lungekreft etter røyking. Forekomsten av lungekreft hos mennesker som aldri har røykt, stiger, og er nå den sjuende vanligste årsaken til kreftrelatert død i verden. Vi vet at langvarig eksponering for gassen i hjemmene og på arbeidsplassene våre øker sannsynligheten for å utvikle lungekreft.
All eksponering for radongass utgjør en viss risiko, selv om eksponeringen er relativt lav. Det viktigste budskapet er derfor at vi må fortsette å måle radonnivået både hjemme og på arbeidsplassen våre. Da får man et måleresultat som viser om det eventuelt er nødvendig med tiltak for å redusere radonnivået. Det er samtidig vedtatt nasjonale og internasjonale lover som angir hva som er akseptable nivåer for eksponering av radongass. Disse nivåene kan være såkalte referansenivåer, grenseverdier eller tiltaksnivåer, og de varierer fra land til land.
En av de første lovene knyttet til radon var EUs EURATOM-direktiv 59/2013 «Grunnleggende sikkerhetsstandarder». Hensikten med direktivet er å beskytte EU-borgerne mot risikoen som oppstår på grunn av ioniserende stråling, og radoneksponering er derfor en del av dette direktivet. Referansenivået for årlig konsentrasjon av radonaktivitet er 300 Bq/m3.
EUs medlemsland oppfordres til å implementere referansenivåene i sine nasjonale lover. De fleste landene har innført 300 Bq/m3, men noen har tatt beslutning om en lavere verdi på 200 eller 100 Bq/m3. I Norge brukes 200 Bq/m3 (tiltaks nivå 100 Bq/m3).
I tillegg til dette vedtok EURATOM BSS-direktivet en grense for stråledose fra radoneksponering på 6 mSv per år. Hvis dosen overskrider denne grensen, bør arbeidssituasjonen behandles som en planlagt eksponeringssituasjon.
I USA er det såkalte tiltaksnivået fire pCi/l eller 148 Bq/m3, men dette er ikke obligatorisk på føderalt nivå. De fleste stater har likevel inkludert denne verdien i den delstatlige lovgivningen.
I tillegg har både WHO og IAEA angitt nivåer for radoneksponering. WHO vurderer at radoneksponeringen ikke bør overstige 100 Bq/m3. IAEA har i sitt dokument, IAEA Basic Safety Standards, angitt 300 og 1 000 Bq/m3. Forskjellen avhenger av om eksponeringen skjer yrkesmessig eller i boligen.
Til slutt er det viktig å være bevisst på hvilket nivå som gjelder der du bor eller arbeider. Vær også oppmerksom på at helseeffektene ved eksponering for radongass er langsiktige. Derfor er det viktig å måle radonnivåene regelmessig, både i hjemmet og på arbeidsplassen.
Kontakt oss gjerne her hvis du trenger mer informasjon.
