For å finne ut når radongass ble oppdaget for første gang, må vi gå tilbake til 1500-tallet da man begynte å studere årsakene til sykdommer blant gruvearbeidere i Sachsen og Böhmen. Lungesykdommer var vanlig blant disse gruvearbeiderne, og det er klart at radongass ofte var årsaken til dødsfallene.
På slutten av 1800-tallet begynte en ny æra innen fysikken. Navn som Marie Skłodowska Curie, Röntgen, Becquerel, Max Planck, Einstein med flere bidro i høy grad til utviklingen og forståelsen innen området. Oppdagelsen av radioaktivitet var viktig.
Marie Curie oppdaget to nye grunnstoff, radium og polonium, sammen med mannen sin, Pierre Curie. Fra grunnstoffet radium (isotopen Ra-226) ble det sendt ut en viss stråling, og to forskere begynte å studere den: Ernest Rutherford og Friedrich Dorn. Dorn var først og fremst opptatt av analysen av nedbrytingskjeden til radium. Rutherford observerte på sin side at gassen som avgis fra radium også var radioaktiv. Derfor er det ikke klart hvem som var først ute med å oppdage radon. I den vitenskapelige verden har imidlertid navnet radon vært brukt siden 1923.
Radongass i hjemmet ble oppdaget på 1980-tallet
Helseeffektene av radoneksponering i gruver har vært allment kjent i lang tid, men risikoen med radoneksponering i hjemmene våre var ikke et stort spørsmål før på midten av 1980-tallet. Det finnes blant annet et kjent tilfelle der Stanley Watras, som arbeidet ved et kjernekraftverk i Pennsylvania, utløste anleggets strålingsdetektor da han kom inn. Interessant nok var kjernekraftverket ikke i drift enda, men under oppbygging. Hva var det da som forårsaket utslaget på strålingsdetektoren da Stanley kom inn i anlegget? Ytterligere undersøkelser avdekket at han hadde høye radonnivåer i hjemmet sitt.
Forskning har senere vist at radon er den nest største årsaken til lungekreft (etter røyking). I 1988 klassifiserte IARC radon som et «human carcinogen type 1». Den europeiske koden for kreft innbefatter også eksponering for radon. Euratoms grunnleggende sikkerhetsstandarddirektiv (EURATOM BSS 59/2013) fastslo nylig et referansenivå på 300 Bq/m³ for både allmennheten og arbeidstakere.
Hvordan vet du om du er utsatt for økte radonnivåer? Den eneste måten å finne ut dette på er ved å måle.
