Radon er en såkalt edelgass som avgir ioniserende stråling, noe som betyr at den er radioaktiv. Ioniserende stråling fører til at cellene i kroppen blir skadet, noe som igjen kan føre til sykdommer, for eksempel kreft. Lungekreft er den vanligste formen for kreft som kan være forårsaket av radon.
Radongass er et grunnstoff som kan komme direkte opp av bakken fordi det dannes ved nedbrytning av uran. Det forekommer altså naturlig og kan ramme alle typer bygninger med eller uten kjellere.
Hvordan vet man om radon utgjør en helserisiko på arbeidsplassen?
Det er enkelt å måle radoninnholdet på arbeidsplassen for å se om verdiene er høyere enn anbefalt tiltaksgrense. Hvis radoninnholdet er høyere enn 200 Bq/m³, kan det bety at det er direkte helsefarlig å oppholde seg mye i bygningen.
Du kan enkelt måle radoninnholdet ved hjelp av en boks (sporfilmboks), som du plasserer i de rommene du eller dere oppholder dere mest i. Hvis det dreier seg om en bolig, er det gjerne soverommene og stuen. Hvis det dreier seg om en arbeidsplass, er det viktig å måle i mange rom der folk oppholder seg.
De ovennevnte radonboksene er tilgjengelige i to forskjellige varianter: for langtidsmåling eller korttidsmåling. En langtidsmåling må gjøres om vinteren og må pågå i to til tre måneder for å gi et så komplett bilde av radonnivåene som mulig. Med en langtidsmåling kan man få en såkalt årsmiddelverdi for radon. Det finnes også bokser for korttidsmålinger. En måling med disse tar ca. 10 døgn, og korttidsboksene kan brukes hele året. De gir imidlertid ikke fullt så nøyaktige resultater som langtidsmålinger.
Hvordan håndterer man høye radonnivåer?
Det finnes forskjellige metoder for å motvirke høye radonnivåer. En av de vanligste metodene er rett og slett at man lufter mer for å redusere konsentrasjonen av radon i luften.
