Fire trinn for å sikre lavt radonnivå i hjemmet

By 2020-06-23september 8th, 2020Radonmåling

Det er viktig å ha kontroll på radonnivået i boligen. Forhøyede nivåer av radon, som vanligvis lekker inn fra grunnen til boligen, kan føre til lungekreft. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) anslår at radon forårsaker ca. 300 dødsfall av lungekreft i Norge hvert år. Kreften oppstår ved at radon, som er en radioaktiv gass, brytes ned og dermed skaper såkalte alfapartikler som kan skade lungene. Det er altså ytterst viktig å sikre et lavt radonnivå i hjemmet.

Trinn 1 – Gjennomfør en korrekt måling

For å vite hvor mye radon man har i boligen må man måle. Hovedsakelig er det to grunner til å måle:

  • Å få vite hvor mye radon det er i de forskjellige rommene og etasjene. Man kan da vurdere hvilken eventuell helserisiko man er utsatt for ved å sammenligne det målte radonnivået med DSAs tiltaksgrense på 100 Bq/m3.
  • At målingen gjøres korrekt. Dette høres kanskje ut som en selvfølge, men dessverre finnes det måleutstyr for radon med altfor stor måleusikkerhet. Dessuten er det også altfor vanlig at disse plasseres ut feil i boligen, og at måleperioden er for kort. Den eneste måten å sikre korrekt måling på er å bruke et ISO 17025-sertifisert radonlaboratorium for måling med sporfilm, som Radonova. Sertifisering stiller nemlig krav til kvalitet på sporfilmene og at det følger med korrekte instruksjoner, slik at kravene fra DSA når det gjelder måleprosedyrerer er oppfylt. Som sertifisert laboratorium utsettes man kontinuerlig for ekstern revisjon samt deltar i internasjonale sammenligningstester hos ulike myndigheter rundt om i verden.

Trinn 2 – Sammenlign radonnivå med tiltaksgrensen

I Norge anbefales det at radonnivået ikke overstiger 100 Bq/m3. Det er samme grense som Verdens helseorganisasjon WHO har satt. Hvis man ligger over denne verdien, som DSA kaller tiltaksgrense, bør man gjennomføre tiltak for å senke radonnivået. Har man under 100 Bq/m3 på samtlige målepunkter, trengs det ingen tiltak, men husk å alltid ha så lavt radonnivå som mulig. Risikoen for å få lungekreft som følge av radon reduseres nemlig lineært med lavere radonnivå. Videre anbefales det å foreta ny måling med 10 års mellomrom eller hyppigere dersom det har vært gjort store ombygginger av huset.
DSA har også satt en grenseverdi på 200 Bq/m3. I noen tilfeller kan det rett og slett være for vanskelig å komme under et radonnivå på 100 Bq/m3, og da må man i hvert fall ligge under 200 Bq/m3.

Trinn 3 – Sett inn tiltak hvis man ligger over tiltaksgrensen

Ligger man over tiltaksgrensen bør man iverksette tiltak slik at man kommer under grensen. Helst så lavt som mulig.
Hvis det kun er ett enkelt målepunkt som ligger like over DSAs tiltaksgrense, bør man undersøke om det er mulig å senke radonnivået på eiendommen med en begrenset innsats. Det kan for eksempel gjøres gjennom forbedret ventilasjon (med eksisterende system).
Det beste er uansett å hente inn profesjonelle hjelp. Ikke minst hvis man har flere målepunkter som ligger over tiltaksgrensen. Før man gjennomfører et radontiltak bør det foretas en radoninspeksjon av boligen. På den måten kan man finne ut hvor radongassen som lekker inn i huset kommer fra. En slik inspeksjon kan deretter resultere i et forslag til tiltak. En liste over firmaer som utfører radoninspeksjoner og radonsenkende tiltak finnes på hjemmesiden til Norsk Radonforening.

Steg 4 – Kontroller at tiltaket har ønsket effekt

Etter gjennomført tiltak er det alltid viktig å følge opp og kontrollere at radonnivået er redusert. Det gjøres best ved å måle radonnivået på ny med sporfilmer fra et sertifisert radonlaboratorium som Radonova. På den måten får man en korrekt og sammenlignbar verdi på radonnivået. Ønsker man å ha kontinuerlig kontroll på radonnivået, kan man benytte et digitalt radoninstrument. Merk midlertid at et slikt instrument må kalibreres hvert år for at det skal være pålitelig.

Leave a Reply

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.