Hva er radon ?

Langvarig eksponering for høye radonnivåer øker risikoen for å få lungekreft. Radon er den viktigste årsaken til lungekreft nest etter røyking. Dersom du røyker, eller har røykt tidligere, er risikoen ved radoneksponering enda større enn for dem som ikke har røykt. Risikoen for å rammes av lungekreft øker lineært med radonnivået, det vil si at jo høyere radonnivå, desto større risiko for å utvikle lungekreft. DSA og Kreftregisteret har i artikkelen ”Lungekreftforekomst knyttet til radoneksponering i norske boliger” i Tidsskriftet Den Norske Legeforening slått fast at radon er medvirkende årsak til nærmere 400 nye tilfeller av lungekreft hvert år.

Det er først og fremst radonets kortlivede nedbrytningsprodukter, også kalt radondøtre, som er helsefarlige og skader lungene. Nedbrytningsproduktene fester seg til andre partikler i luften og danner små partikkelklynger av varierende størrelse. Partiklene følger deretter med luften vi puster inn og fester seg i lungene, der de brytes ned før kroppen rekker å rense dem bort.
Radon og nedbrytningsproduktene avgir alfastråling og er derfor skadelige når de kommer inn i kroppen. Inneholder luften radon, så inneholder den også de kortlivede nedbrytningsproduktene. Selv om det er nedbrytningsproduktene som er skadelige, er det innholdet av radongass som måles, siden dette er enklere å måle.

Les mer om helseeffekter av radon på Kreftforeningen

Radon kan trenge inn i inneluften fra tre ulike kilder: byggegrunnen rundt og under eiendommen, byggematerialet eller husholdningsvannet. Byggegrunn er den klart dominerende radonkilden i boligblokker, på arbeidsplasser og småhus. Jordluften i Norge har nesten alltid høyt radonnivå, mellom 5 000 og 200 000 Bq/m³ er typiske verdier.

Hvor høyt radonnivået blir innendørs avhenger av flere faktorer, blant annet radonnivået i jordluften, byggegrunnens luftgjennomtrengelighet, trykkforskjellen mellom innendørs- og utendørs luft samt hvor utett bygningen er mot byggegrunnen.

Det eneste som kreves for å måle, er at vi sender deg radonsporfilmer, som du utplasserer i alle rom du vil måle. Deretter angir du på hjemmesiden vår når du startet og avsluttet måleperioden, før du returnerer detektorene kostnadsfritt til vårt laboratorium, som analyserer dem og gir deg resultatet av radonmålingen.

For å følge forskriftene bør radonsporfilmer fra et uavhengig og sertifisert (ISO 17025) laboratorium brukes for måling av radon. En radonmåling bør pågå i minst to måneder i fyringssesongen, vanligvis mellom 15. oktober og 15. april. Jo lengre måling, desto nøyere blir radonmålingen. Måling er også den eneste måten å oppdage radon på. Metoden vi benytter, er såkalt sporfilmmåling, hvor en liten film ligger i en lukket detektor. Radonnivået varierer ofte kraftig både i løpet av døgnet og med årstidene. Variasjonene skyldes blant annet temperatur- og vindforhold, hvordan ventilasjonssystemet fungerer og hvor ofte du lufter. Derfor er det viktig å måle over lengre tid, minst to måneder, for å kunne gjøre en vurdering av årsmiddelverdi.

Hvis du trenger å gjøre en rask radonmåling for å få en omtrentlig verdi, for eksempel ved salg av bolig, kan du gjøre en korttidsmåling. Radonnivået måles da i løpet av en kortere tidsperiode. Ved korttidsmålinger bruker vi vår spesialutviklede sporfilm Rapidos®, hvor målingen foregår i minst 7–10 døgn. En korttidsmåling er imidlertid bare veiledende, den kan ikke brukes som utgangspunkt for vurdering av eventuelle tiltak.

Måling av radon i inneluften bør gjennomføres:

• Dersom det ikke har vært gjort målinger tidligere, eller hvis det har gått mer enn fem år siden siste måling.
• Etter en renovering, siden små sprekker kan oppstå i grunnmuren der radongassen kan trenge inn fra grunnen.
• Dersom boligen eller eiendommen er bygget med blåbetong. Det kan bety ekstra høyt innhold av radon i inneluften.
• Hvis man tidligere har hatt høye nivåer og har gjort tiltak for å senke radonnivået.
• Ved kjøp og salg av hus.